Sykdommer

Hvilke sykdommer vaksinerer UNICEF barna imot?

I samarbeid med regjeringer og organisasjoner er UNICEF med på å vaksinere barn i verdens fattigste land mot polio, meslinger, stivkrampe, difteri, kikhoste og tuberkulose. Vaksinasjonene redder to millioner barns liv hvert år.

Polio: Polio har vært kjent i mer enn 3.000 år. Sykdommen, som også går under navnet “poliomyelitt”, lammet og drepte 600.000 mennesker – fortrinnsvis barn – om året, da den var mest utbredt. Den svært smittsomme viruset kan ikke helbredes, bare forebygges. I 1955 lyktes det å utvikle en vaksine mot polio, og antallet poliorammede er falt dramatisk innen de siste ti årene.

Et par dråper vaksine i munnen sikrer barn mot polio – vel og merke, hvis barna vaksineres gjentatte ganger, mens de fremdeles er små. Derfor har gjennomføringen av store nasjonale vaksinasjonsdager, hvor alle barn vaksineres samtidig, hatt stor betydning i kampen mot sykdommen. I India ble 134 millioner barn vaksinert på en enkelt dag, og i Kina lyktes det på en dag å vaksinere 82 millioner barn.

I 1988 lammet polio over 350.000 barn. I år 2006 ble det takket være de omfattende vaksinasjonskampanjene bare registrert 2.00 tilfelle i fire land av den fryktet sykdommen. UNICEFs mål om å utrydde sykdommen helt er innen rekkevidde, men forsinkes av stadig flere væpnede konflikter, voksende fattigdom og nedgang i ulandshjelpen fra de rike landene.

Meslinger: I 2005 drepte meslinger omkring 345.000 barn verden over. I katastrofesituasjoner er barn særlig utsatt for sykdommer, og noen ganger oppstår det meslingepidemier, når mange barn er samlet på ganske litt plass i flyktningleirer. Derfor er det en del av UNICEFs nødhjelpsinnsats å vaksinere barn. UNICEF vaksinerte 800.000 barn i de jordskjelvrammete områdene i Pakistan i høst 2005. Det er stor framgang i kampen mot meslinger i disse årene. Siden 1999 er antallet mæslingedødsfald falt med 60 prosent på verdensplan. I Afrika er framskrittet enda større her er falt på hele 91 prosent fra 2000 til 2006.

Difteri: Difteri frarøver hvert år 4.000 barn livet. Sykdommen spres lett som følge av skittent og forurenset drikkevann og dårlige toalettforhold.

Kikhoste: 400.000 barn dør årlig som følge av kikhoste.

Tuberkulose: Sykdommen tuberkulose er igjen utbredt etter å ha vært på retur gjennom en lang årrekke. Hvert år registreres 8,4 millioner nye tilfeller av tuberkulose. Bare 20-25 prosent av alle tuberkulosepasienter har adgang til legehjelp.

Stivkrampe: Stivkrampe dreper 220.000 barn hvert år, særlig i de allerfattige områdene av verden.
Hvordan foregår en vaksinasjonskampanje?

Mye av den vaksinen som redder liv og førlighet for barn i hele verden, sendes ut fra UNICEFs internasjonale forsyningssenter i Københavns Frihavn. Her finnes vaksiner mot utallige sykdommer, kanyler, kjølebokser, medisinsk utstyr og mye mer, som brukes under de store vaksinasjonskampanjene eller i katastrofesituasjoner. Vaksinen bringes ut i særlige kjølebokser, og det er datomerking på all vaksinen, så man kan være sikker på at den ikke blir for gammel.

På storstilte nasjonale vaksinasjonsdager sørger tusenvis av frivillige helsearbeidere for at alle barn under fem år blir vaksinert, uansett hvor de befinner seg. Selv barn i de mest avsides liggende landsbyene får besøk av de mobile vaksinasjon-teamene. Bare ved vaksinasjon av alle barn er det nemlig mulig å utrydde sykdommen.

Helsearbeidene vandrer gjennom ørkener og vader i vann til anklene i sumpområder for å nå ut til barna. De leverer den varmefølsomme vaksinen i kjølebokser på ryggen av kameler i det sørlige Sudan, på sykkel og motorsykkel i India og med båt i Kambodsja og Vietnam.

I krigsrammede land holder de stridende partene “våpenhvile for barna”, så helsearbeiderne kan rykke inn og vaksinere tusenvis av barn i krigssonene.

Hva koster det å vaksinere et barn?

Det koster bare 135 kroner å redde et barn fra å dø av de seks mest utbredte og livstruende barnesykdommene.

Hvor utbredt er sykdommen hiv/AIDS?

Den verdensomspennende epidemien hiv/AIDS sprer seg som løpeild i verdens fattigste land, særlig i Afrika, men også i stigende grad i det sørlige og sørøstlige Asia og i Sentral-og Østeuropa. Hvert minutt dør et barn av AIDS, og fire unge mennesker smittes med hiv. 15 millioner barn har mistet en eller flere foreldre på grunn av sykdommen.

Hvordan påvirker hiv/AIDS barna?

Barn mister ikke bare foreldrene sine i de landene som er verst truffet av hiv/AIDS. De mister også sine lærere, pleiersker og mange andre av de voksen, som skulle passe på dem. Mange barn må gå ut av skolen for å ta seg av mindre søsken og forsørge familien, når foreldrene er borte. Andre må leve som gatebarn, fordi det ingen er til å ta seg av dem.

Epidemien er et stort tilbakeslag for de framskrittene som ellers var skjedd for barna i løpet av de siste tiårene.

Hvor farlig er sykdommen malaria?

Hvert halve minutt dør et barn i Afrika av malaria. Den tropiske sykdommen dreper minst en million mennesker om året på verdensplan. Tre fjerdedeler av ofrene er barn under fem år, de fleste i Afrika. Utover de mange dødsfall er malaria også skylde i alvorlig blodmangel hos barn, lav fødselsvekt, aborter og dødfødte barn. Mange barn må bli hjemme fra skole på grunn av malaria. Ubehandlet er sykdommen svært dødelig, men malaria kan faktisk forholdsvis lett kureres, hvis den syke kommer i behandling med det samme.

UNICEF arbeider særlig med forebyggelse og behandling av malaria blant små barn og gravide kvinner. Enkle forholdsregler som f.eks. bruk av myggnett behandlet med insektmiddel kan sette ned dødeligheten på grunn av malaria med ca. 25 prosent. Fra 2000 til 2006 har UNICEF økt innkjøpet av myggnett fra en million til 25 millioner.

Kan man dø av diare?

Ja, det kan man, og diare har faktisk inntil nylig vært den største dreperene blant små barn under fem år. I 1990 døde tre millioner barn om året av forskjellige diaré-sykdommer. Det tallet er i løpet av de siste ti årene halvert, så det i år “bare” vil dø omkring 1,5 millioner barn av diare.

En av de største årsakene til at færre barn dør av diare enn tidligere, er at mange flere mennesker verden over – takket være bl.a. UNICEFs store vannprosjekt – har fått adgang til rent vann og skikkelige toalettforhold. Fra 1990 til 2004 fikk 1,2 milliard flere mennsker adgang til rent vann. I samme periode steg andelen av verdens befolkning, som har adgang til skikkelige sanitære forhold med 10 prosent – fra 49 til 59. Framgangen til tross manglet 2,6 milliarder mennsker fremdeles disse forholdene i 2004.