07-12-2007 – Helsesystemet i Kambodsja er vaklende og mangelfullt. Det er verken
remedier eller kunnskap nok til å utføre en skikkelig helsesservice.
Unicef Kambodsjas danske medarbeider Tomas Jensen tar opp utfordringen og arbeider for bedre vilkår for landets befolkning.

Det vet enhver
En mor skal amme barnet sitt. Det gagner immunforsvaret og samtidig reduserer det risikoen for spebarnsinfektion, i korte trekk er det essensielt for barnets første seks måneder i verden. Det vet enhver – det er er vokst opp i et samfunn med institusjonalisert kunnskap og en
velfungerende helsesektor. Det er Tomas Jensen, den 37-årige danske Health Education Specialist for Unicef Kambodsja.

Stor barnedødelighet
- Folk vil jo gjerne barna sine det beste, sier han. Men manglende kunnskap og forskjellige budskap fra lege, familie og venner bidrar
innimellom til at folk gjør det stikket motsatte. Derfor startet UNICEF og Den Europeisk Kommisjon i 2005 prosjektet Behaviour Change
Communication. Prosjektet, som Tomas Jensen er leder av, har til formål å styrke den kambodsjanske helsesektorens kapasitet, med særlig fokus på å redusere landets tårnhøye barnedødelighet.

Stadig svakt system
I dag er det femårige prosjektet halvveis og har ifølge Tomas Jensen
oppnådd en rekke gode resultat. “Men det er fremdeles et ineffektivt system, vi utdanner dem til å arbeide i. Jeg synes det er en stor utfordring å arbeide med helsesinstitusjoner, som er så svake som det kambodsjanske og med
folk i helsestellet. Alt skal bygges opp fra bunnen og det tar lang tid. Derfor er det
viktig med prosjekt, som kommuniserer de samme budskapene over en lang periode”, sier han.

Budskap skal passe til kunnskap
Det er nemlig ikke nok, å fortelle folk hvordan tingene skal gjøres. Det skal også matche den virkeligheten de bor i.
“Det er mange enkle ting, som folk selv kan gjøre. Amming er den ene, putte myggnett over barnet er en annen, koker drikkevannet. Men det hjelper ikke, hvis kvinnens nærmeste forteller henne at amming er skadelig for barnet, hvis myggnett ikke er tilgjengelige for henne og hun ikke kan finne brenne til et bål”, sier han.

Derfor er taktikken å formulere budskapet og matche det, så det passer til den lokale kunnskapen og den helsesservicen som er tilgjengelig. Og at det samme budskapet kommer fra flere forskjellige
sider, fra de seminars BCC avholder, fra det helsepersonalet, de utdanner, fra medier og – med tiden – forhåpentligvis også fra kambodsjanerne selv. BCC-prosjektets omdreiningspunkt er det kambodsjanske Nasjonal Senter for Health Promotering (NCHP), og det er medarbeiderne herfra, som primært mottar treningen.

Prosjektet skal utvides
Det er tanken at de gode erfaringene fra BCC prosjekt skal utvides til flere provinser, forklarer Tomas Jensen:
” Men Kambodsja er fremdeles i gjenoppbyggingsfasen etter folkemordet i slutten av halvfjersene og her er behov for masser av ressurser alle steder”, sier han.
Foreløpig er han glad for det arbeidet som allerede er udrettet og glad for å se helseskommunikasjonen forbedres. Det er viktig å fortsette ad den veien, mener han.
“Unicef har en stor teknisk kapasitet på området”, sier han og tenker seg om et øyeblikk. Han har masser av realitetssans og han vet godt at det landet, han gjennom to år er kommet til å holde
så mye av, står overfor en innsats av gigantiske proporsjoner, før helsesektoren henger sammen. Men han legger likevel til: “Prosjektet støtter barnas utvikling merkbart. Jeg synes vi gjør en forskjell her”, sier han.