Underernæring/ feilernæring

Hvor mange barn er feil- og underernærte?

Hvert år dør 9,7 millioner barn under fem år i verden. De fleste dør av sykdommer, som kunne forebygges. Omkring halvdelen av disse dødsfallene skyldes direkte eller indirekte at barna er underernærte eller mangler viktige vitaminer og mineraler. Tallet er langt større enn f.eks. antallet barn, som dør under sultkatastrofer, kriger og naturkatastrofer.

143 millioner barn i utviklingslandene er feil- eller underernærte. Det svarer til nesten hvert 4. barn. I de allerfattige landene er over 40 prosent av alle barn under fem år for små i forhold til alderen sin. 16 prosent av barna utviklingslandene er undervektige allerede fra fødselen.
Hvor er det flest feil- og underernærte barn?

Den regionen som greier seg dårligst på ernæringsområdet, er det sørlige Asia. Her er ca. 46 % av barna undervektige. Halvdelen av alle undervektige barn lever i Bangladesh, India og Nepal. Faktisk har Nepal og Etiopia verdensrekord i underernæring, og det er jo en dårlig rekord å ha.

I det sørlige Asia skyldes underernæring ikke så mye mangel på mat, men mer matens dårlige kvalitet, dårlig hygiene med maten og mangelfulle toalettforhold. Det betyr at barna ofte får diare som smitter svært rask når hygienen ikke er god, og når man har diare mister man rask alle de gode næringsstoffene, som er i maten. Et annet problem er at kvinnene ofte blir gift og får barn i en svært tidlig alder. Det betyr for det meste at barna er svært små når de blir født.

I Afrika er det mer enn en femdel av alle barna, som er undervektige. I det østlige og sørlige Afrika, som ofte er truffet av tørke. Det er ikke bare tørke, som er problemet. Også de mange konfliktene og kriger som er i landet, samt den raske spredningen av hiv/AIDS gjør at barnas situasjon er blitt forverret.

Feil- og underernæring blant barn finnes ikke bare i verdens fattigste land. F.eks. har over 19 millioner små barn i USA problemer med å få mat nok. I Storbritannia er barn og voksenene fra fattige familier utsatt for helsesproblemer på grunn av feil ernæring, noe som bl.a. kan forårsake blodmangel.
Hva skjer det med barn, som er feil- eller underernærte?

De millionene av barn som overlever feil- og underernæring, blir ofte handikappede og fysisk svekkede. De er mer utsatt for sykdommer og risikerer også å bli psykisk skadet. Barn, som på et tidlig tidspunkt har opplevd sult, risikerer å ha læringsvansker rest av livet sitt. Barn som er alvorlig feil- eller underernærte utvikler bl.a. sykdommen kwashiorkor som gir forandringer i huden og håret og oppsvulmede fot og hender.

Feil- og underernæring utsetter familier og i siste ende hele samfunn for fare. F.eks. er voksne, som har vært mangelfullt fødd i barndommen, ikke i stand til å arbeide like godt som sunne mennesker. Dessuten er de i høyere grad utsatt for sykdommer som sukkersyke og hjerteproblemer. Dermed kan et land miste milliarder av kroner på grunn av tapt produktivitet og store kostnader i helsestellet.

Hva gjør UNICEF?

God ernæring er en kombinasjon av tre ting: matvarer, helse og pleie. I de senere årene er en rekke redskaper for å forebygge og helbrede feil- og underernæring blant barn samlet og utviklet. Her er det noen av de metodene som UNICEF satser på i hjelpearbeidet sitt:

A-vitamin : En enkel metode til tidligere å fastslå om et barn har A-vitaminmangel, er å se på barnets pupiller. Med en lommelykt kan man undersøke om barnets pupiller utvider og trekker sammen seg tilstrekkelig rask.

Jodmangel : Hvis kroppen mangler jod, vil det fremgå av en urinprøve. Ved en enkel målepinn kan urinen analyseres uten å skulle testes på et laboratorium.

Salt ansatt jod : Enkle sett til å måle jodinnhold i husholdningssalt har vært en stor suksess i landsbyer, hvor jodmangel er utpreget.

Blodmangel : På få sekunder kan en blodprøve avsløre om et barn har blodmangel. Det skjer ved å innsette blodprøver i lette, bærbare elektroniske måleinstrumenter, som måler blodets innhold av hemoglobin. Metoden er svært ressursbesparende.

Andre løsninger: Fordi årsakene til underernæring skal finnes i fattigdom, ulikhet og mangel på utdannelse, skal det mer til en matvarevarehjelp for å løse problemet. Opplysning til familier og lokalsamfunn om helse, ernæring og hygiene er svært viktig. Alle skal ha adgang til rent vann og skikkelige toalettforhold, og alle lands regjeringer skal ha barns helse på dagsordenen. Dessuten skal kvinner oppfordres til å amme barna sine svært lenge. Det er det mest effektive middelen til å sikre barn en god start i livet.
Hvilke framskritt er det skjedd?

* Over 16.000 sykehus i 136 land verden over er utnevnt til “spebarnsvenlige”. De fremmer at mødre ammer spedbarna sine for å gi dem den beste starten i livet med morsmelk
* 69 prosent av alt spisesalt i utviklingslandene er ansatt jod, noe som er med på å forebygge jodmangelsykdommer
* Fra 1999 til 2005 er antallet barn som mottar a-vitamin tilskudd steget fra 50 til 75 prosent.
* Fra 1990-2000 er antallet feil- og underernærte barn i utviklingslandene falt fra 32 til 27 prosent
* I 1990 døde 40.000 barn under fem år i verden hver eneste dag. Det tallet er falt, så det nå “bare” dør ca. 26.000 barn under fem år hver dag
* Antallet spedbarn i utviklingslandene, som bare blir ammet de første seks måneder av livet sitt, er steget fra 33 prosent i 1996 til 37 prosent i 2006.