Gatebarn

Hva er et gatebarn?

Gatebarn er bl.a. barn, som er løpt hjemmefra, blitt forlatt av foreldrene sine eller foreldreløse barn, som er dratt til storbyen med håpet om å finne rikdom og lykke. Barna lever ofte som skopussere, godteriselgere eller rutevaskere. De mest uheldige ender i kriminalitet, voldelige bander, narkomisbruk eller prostitusjon, noe som er tilfellet i storbyer som Lima og Rio i Latin-Amerika, Bombay i India, Lagos i Nigeria og New York i USA.

Fire typer gatebarn

* Barn, som lever på gaten, og hvis umiddelbare problemer er overlevelse og husly.
* Barn, som er skilt fra familiene sine, og som har midlertidig husly i f.eks. tomme hus.
* Barn, som beholder kontakten med familien, men tilbringer noen netter og de fleste dagene på gatene på grunn av fattigdom og overbefolkning eller på grunn av seksuell

utnyttelse eller andre former for misbruk i familien.
* Barn, som lever på institusjoner, og som kommer fra et liv som hjemløs.

Hvor mange gatebarn er det i verden?

Mange land har ingen statistikker over antallet gatebarn, fordi de ikke vil anerkjenne at de har gatebarn. Derfor er tallene bare cirkatall. UNICEF anslår at det finnes minst 100 mill. barn, som lever som gatebarn i storbyer verden over. 40 mill. av gatebarna finnes i Latin-Amerika, 25-30 mill. i Asia, 10 mill. i Afrika, og resten finnes i den rike delen av verden. Hoveddelen av alle gatebarn er gutter.

Hvorfor blir barn gatebarn?

Gatebarn er ofte havnet i et liv på gaten på grunn av fattigdom og manglende muligheter hjemme. For noen gatebarn er livet på gaten en flukt fra familien, som er gått i oppløsning, eller en flukt fra vold eller seksuelt misbruk i hjemmet. Andre gatebarn tjener penger til familiens overlevelse ved å selge varer på gaten. De oppholder seg på gaten for å få tiden til å gå eller for å komme litt vekk fra et trangt hjem med mange familiemedlemmer.

I de fleste landene har gatebarna økenavn, som ofte er skjellsord og nedsettende betegnelser. I Colombia kalles gatebarn for “spilloppmakerer” eller “chinche” (vegglus). I Brasil kalles de “marginaisen” (kriminelle/marginale), i Peru “pájaro frutero” (fruktfugler) og i Vietnam “buidoi” (søppelbarn). I Rwanda er økenavnet “saligoman” (drittunger) og i Kamerun “moustique” (moskitoer).

Hvordan behandles gatebarn?

Daglig kamp for å overleve – det er de fleste gatebarnas hverdag. De er ofte fratatt retten sin til mat, legehjelp og skolegang. Uten undervisning har barna bare små muligheter for å komme videre i livet. Mange voksen hater gatebarna, fordi de synes de er i veien og til besvær. Ofte er barna offer for voksenene misbruk og utnyttelse. Det skjer på gaten, men det skjer også, når gatebarna havner i fengsel og må dele celle med voksne fanger. Hvert år blir mer enn en million barn sendt i fengsel. Det skjer ofte uten rettergang og i strid med barnekonvensjonen. Mange av de fengslet barna er gatebarn.

UNICEFs hjelp til gatebarn

UNICEF arbeider for å hjelpe barn, som har behov for særlig beskyttelse, heriblant gatebarn. Hjelpen gis via:

* støtte til dropp-in senter, hvor barna kan få mat, medisin, husly og utdannelse
* støtte til særlige kveldsskoler for gatebarn, som er tvunget til å arbeide om dagen
* støtte til fattige familier
* særlig støtte til gatebarn fra f.eks. gatelærere, leger og psykologer
* forhandlinger med regjeringer for at landene skal overholde barnekonvensjonen
* koordinering av arbeidet mellom frivillige organisasjoner og myndigheter.