Barnearbeid

Hva er barnearbeid?

Barnearbeid finnes både i verdens fattigste land og i de riggene. Det finnes barnearbeid, som er skadelig for barn fysisk og psykisk, og som utnytter barn som billig arbeidskraft. Og det finnes barnearbeid, som barn liker seg med å utføre og tjener lommepenger på uten at det ødelegger muligheten sin for å gå på skolen, ha en fritid og få nok hvile. Det er det skadelige og harde barnearbeidet, som barn skal beskyttes mot, og som UNICEF vil ha utryddet.

Hvilke typer barnearbeid finnes det?

Husarbeid: De mest utsatte og utnyttet barnearbeidere finnes i denne gruppen. De er ofte underbetalt eller får dårlig ingen lønn. De har dårlige arbeidsvilkår og har ikke mulighet for å gå på skolen, leke eller ha kontakt til venner eller familie. Ofte er de utsatt for seksuelle overgrep.

Gjeldsarbeid : Gjeldsarbeid finnes særlig i Sør-Asia, hvor barn – ofte bare 8-9 år gamle – gis vekk av foreldrene til hardt, ofte uverdig, arbeid mot et lite lån fra mellomhandlere eller direkte fra fabrikkeiere. Barna kan risikere å ende livet sitt med å betale av på lånet, hvis f.eks. foreldrene har skrevet under på en kontrakt, som de ikke har kunnet lese fordi de er analfabeter. Mange barn er i gjeldsarbeid f.eks. på sigarett- og fyrstikkfabrikker i India og på teppefabrikker i Nepal.

Kommersiell seksuell utnyttelse : Omkring 2 millioner barn, hovedsakelig jenter, er lokket inn i den illegale milliardforretningen, sexhandel med barn. Barn i prostitusjon er utsatt for å få fysiske og psykiske skader i en av de mest grusomme formene for barnearbeid, som finnes. Ofte ender barna i slavelignende forhold, hvor de er utsatt for vold og narko. De lever i risiko for å bli ufrivillig gravide og bli smittet med hiv/AIDS.

Industri- og plantasjearbeid : Barn, som arbeider med risikabelt arbeid som kjemikalier og farlige maskiner, finnes i mange deler av verden. De risikerer å bli lemlestet og handikappede i mange farlige industrijobber like fra lærarbeid i Italia til mursstenframstilling i Colombia og Peru. Her er barn helt ned til 8 år ansatt. På plantasjer er mange barn i verden ansatt til farlig arbeid, f.eks. i Brasils sukkerplantasjer, hvor barn skjærer sukkerrør med skarpe machetekniver. I staten New York arbeider mindreårige meksikansk-amerikanske landarbeidere i mark, våte av sprøytegift. Innen visse arbeidsområder er hver tredje arbeider et barn, og over 40 prosent av barna er blant de arbeiderne som skades av arbeidsulykker.

Gatearbeid : Arbeidet på gaten i verdens storbyer er hardt og skadelig for mange barnearbeidere, som kjemper for sin eget og familiens overlevelse. Lavtlønnet arbeid er barnas hverdag som f.eks. skopussere, bilvaskere, bagasjesko og blomsterselgere. De fleste av barna bor i byenes slumområder, og få av dem har mulighet for å gå på skolen.

Arbeid for familien : Den mest vanlige formen for barnearbeid finner sted i hjemmet hos familien og i familiens landbruk. Størstedelen av dette arbeidet utføres av jenter, som arbeider mange timer om dagen og ofte ikke har mulighet for å komme i skole. Det er tradisjon for at jentene skal hjelpe til i hjemmet.

Jenters arbeid : Både jenter og gutter utfører skadelig arbeid, men jenter er i høyere grad utsatt for seksuelle overgrep fra arbeidsgiverne sine og for å bli utelukket fra å komme i skole. Jenter arbeider lengre enn gutter, da jentene ofte både skal passe et arbeid utenfor hjemmet og i hjemmet. Jenter får dessuten ofte lavere lønn enn gutter.

Hvor mange barnearbeidere er det i verden?

Ingen vet med sikkerhet hvor mange barnearbeidere, det finnes i verden. Mange land har ingen statistikker, fordi de ikke vil anerkjenne at barnearbeid finnes. UNICEF anslår at det er 158 mill. barn i verden mellem 5 og 14 år, som kan betegnes som barnearbeidere. Det anslås at 5,7 millioner barn utfører tvungent arbeid under slavelignende forhold.

I hvilke land er det flest barnearbeidere?

De fleste barnearbeiderne finnes i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Over halvdelen av alle barnearbeidere funnet i Afrika. I Asia arbeider cirka hvert åttende barn. I Latin-Amerika arbeider litt mer enn hvert tiende barn.

Størstedelen av barnearbeidene i både Afrika og Latin-Amerika arbeider i familien, i privatene hjem, på markene eller på gaten. Et stigende antall barnearbeidere finnes i Sentral-og Østeuropa som følge av stigende fattigdom.

Hva er skadelig barnearbeid?

* fulltidsarbeid
* at for mange av døgnets timer er arbeidstimer
* arbeid, som medfører stress
* å leve og arbeide på gaten under dårlige forhold
* dårlig og utilstrekkelig lønn
* for mye ansvar
* en forhindring for å komme i skole
* arbeid, som bryter ned barns verdighet og selvtilliter, som f.eks. tvangsarbeid, slavearbeid og seksuell utnyttelse
* arbeid, som er skadelig for barnets sosiale og psykiske utvikling.

Hvordan skades barnearbeidere?

* fysiske skader på kroppen, som fører til sykdommer og invaliditet. De fysiske skadene, som oftest rapporteres blant barnearbeidere, er brukket eller amputert legemsdeler, forbrenninger, hudsykdommer, øye- og øreskader, luftveissykdommer og hodepine.
* psykiske skader, som fører til problemer med å lære å lese og skrive og å oppføre seg i hverdagen
* følelsesmessige skader, som ødelegger barnets selvtillitfølelse, evnen til å føle at det er en del av familien, evnen til medfølelse med andre og til å føle kjærlighet for andre
* sosiale og moralske skader, som ødelegger barnets evne til å føle seg som en del av en gruppe, til å samarbeide med andre og til å skjelne noe som er riktig og feil.

Hvorfor er barn tvunget til å arbeide?

Det er tre viktige grunner til at barn må arbeide:

Fattigdom tvinger mange barn ut i skadelig arbeid. Barnearbeidenes foreldre er ofte arbeidsløse eller har skiftende arbeid, som gjør dem desperate etter å sikre familien en fast inntekt gjennom fast arbeid. Men det er barna sine, som er enda fattigere og mer underbetalt, som tilbys jobbene. Barn er nemlig lettere å utnytte enn voksenene.

Mangel på skoler eller dårlige muligheter for utdannelse er et voksende problem i mange land. Skolegang er det beste middelen mot barnearbeid, men mange land har skåret ned på budsjettene til skolesystemet på grunn av økonomiske problemer.

Tradisjoner og fast innarbeidet sosiale mønstre spiller også en stor rolle, når barn blir utnyttet til å utføre skadelig arbeid. Jo hardt og mer skadelig arbeidet blir, i jo høyere grad oppfattes det som arbeid for de fattigste og etniske grupper. Kjønnsdiskriminering spiller også en rolle. Jenter blir i mange kulturer ikke regnet for noe. Derfor settes de ofte til et skadelig arbeid fram for å bli sendt i skole.
Hva sier barnekonvensjonen om barnearbeid?

At barn skades av for hardt, for mye og for krevende arbeid strider klart imot barnekonvensjonen.
Hva gjør UNICEF:

UNICEF arbeider med utgangspunkt i barnekonvensjonen sammen med andre organisasjoner og regjeringer for å stanse den hensynsløse utnyttelsen av barn til slavearbeid.

Hvis man for alvor skal sette en stopper for barneslaveriet, er det viktig at barna kommer i skole og får en grunnutdanning. UNICEF støtter undervisningsprosjekt i alle de over 150 land, hvor organisasjonen arbeider.

En historie:

Når arbeidet stjeler barns framtid

Den 13-årige hushjelpen Ful Banu skynder seg. Hun skal nå å gjøre rent, vaske tøy og lage mat til en hel familie innen middag. Vann og såpe flyr om ørene på henne, mens hendene hennes arbeider rask og kontrollert. Tankene hennes er derimot et helt annet sted. Hun tenker på de tre timene, hun har fått fri for å kunne komme i skole om ettermiddagen.

Ful Banu er ett av de mange barna i Bangladesh som har brukt det meste av barndommen sin på å arbeide. Men i høst 2004 tok livet hennes en ny dreining. Hun begynte på en av de mange skoler for barnearbeidere, som Unicef Danmark støtter.

“Jeg har aldri gått på skolen før, men nå kan jeg skrive navnet min både på bengali og engelsk. Jeg har også lært å skrive ord og setninger og løse små regnestykker”, forteller Ful Banu.

UNICEFs skoleprosjekt skal frem til 2009 hjelpe 200.000 barnearbeidere i seks av Bangladeshs store byer med å komme i skole. Hver nyhet av disse elevene blir også opplært i en praktisk ferdighet som å sy, mens de er i skole. Det skal være med på å sikre barna bedre arbeidsmuligheter på lengre sikt. UNICEF vil forsøke å skaffe elevene arbeid innen sitt nye fag, når de er ferdige med skolen.

Ful Banu er som mange andre barnearbeidere tvunget til å arbeide for å supplere familiens inntekt. Uten barnas inntjening kan familien sjelden overleve. UNICEF besøker de lokale familiene for å få dem til å tilrettelegge hverdagen sin, så barna har tid til å gå på skolen ved siden av arbeidet. Besøksrunden omfatter også arbeidsgivere, som ofte er tilbakeholdne med å gi barna frie, fordi det koster penger.

Målet er at skolegangen skal gi barna de ferdighetene og den selvrespekten som er forutsetningen for at de kan gå i dialog med arbeidsgiverne og få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

UNICEF planlegger å etablere 8.000 skolesenter de kommende fire årene. Da mange barn har ansvaret for sitt mindre søsken i løpet av dagen, vil noen skoler få ansatte personale til passe de små, mens det undervises.

Skoleprosjektet har ikke bare gitt Ful Banu håp om en bedre framtid. Det har også gitt henne mulighet for å være barn, som hun aldri riktig har vært det før.

“Jeg er svært glad for å lese og skrive men også for å tegne, synge danse og spille skuespill. Før hadde jeg ikke tid til å leke, men her på skolen har jeg fått venner”, sier hun.

Drømmen er å bli lege. Men foreløpig er det fast skolegang hver dag, og tre timers arbeid på fabrikk etterpå med å sortere plastikk. Hvert minutt er kostbart for en barnearbeid som Ful Banu.